: George Manus
: "Rampegutten" og Krigshelten -oppveksten med min stefar Max Manus
: Books on Demand
: 9788743068488
: 1
: CHF 8.80
:
: Romanhafte Biographien
: Norwegian Bokmal
: 204
: Wasserzeichen
: PC/MAC/eReader/Tablet
: ePUB
I denne boken ønsker forfatteren George Manus å gi leseren et innblikk i hvordan han som stesønn av Max Manus oppfattet sine yngre dager på Landøya i Asker i tiden fra han kom dit i 1946 , sju år gammel, til han flyttet hjemmefra som 21 åring. Her har han samlet historier fra sin samling av refleksjoner, som alle, i en eller annen form har relasjon til Landøya og derved hans stefar Max. De fleste har han skrevet de siste årene, mens noen har sett dagens lys i hans tidligere bøker. Ettersom mange av historiene ligger rundt 65 til 75 år tilbake i tid, minner han leserne om noen visdomsord fra forfatteren Gabriel Garcia Marques."Det som betyr noe i livet er ikke hva som skjedde, men det du husker og hvordan du husker det". For å gi et autentisk tidsbilde, sett med Max Manus sine øyne, har han tatt med tre kapitler fra sin stefars krigsbok"Det blir alvor", som første gang ble utgitt i 1946, og som blant annet omhandler Oslogjengens omgang med selvlagde torpedoer. Boken inneholder også en del bilder som Max selv tok den gang.

Historiene i"Rampegutten" og Krigshelten, er en del av mine erindringer fra en noe omtumlet tilværelse i de tidlige årene av mitt liv og til jeg giftet meg som 21-åring. Noen av historiene ligger rundt 65 til 75 år tilbake i tid, så alt står ikke like klart i erindringen lenger. Min stefar, Max Manus, hadde umiddelbart etter krigen kjøpt den litt under 20 mål store eiendommen"Norderhaug&qu t; på Landøya i Asker. Det var der jeg vokste opp. Bortsett fra noen ganske få, har de historiene som er tatt med i denne boken en direkte relasjon til Landøya og derved min stefar Max, mens tre kapitler er hentet fra hans andre krigsbok"Det blir alvor," som første gang ble utgitt i 1946. Jeg har tatt dem med da de etter min mening gir et autentisk tidsbilde sett med Max sine øyne, blant annet når det gjelder Oslogjengens omgang med selvlagde torpedoer."Rampegutten&q ot; og Krigshelten har jeg tilegnet fremtiden, i ånden av at det etter min mening ikke er noen fremtid uten en fortid.

Mine erindringer fra 1946 til 1961


Hovedhuset på Norderhaug - Landøen 1904

Jeg kom til Landøya i Asker sommeren 1946 rett etter fylte syv år. Familien Manus bosatte seg etter krigen der, først bare min mor og Max, og så sommeren 1946, jeg, samt engelsksetteren Pet. Min bror Max Mikael (Lille-Max kom til i 1947, og senere søster Mette i 1949.

Mors og Max sine venner kom stadig på besøk og også forretningsmessig ble det tidlig mye aktivitet. De valgte alltid å representere hjemme, og der samarbeidet de utmerket.

Max var en ypperlig vert og mor den beste vertinne, samtidig som hun var en fantastisk kokk og de serverte selvfisket laks og ørret og eget skutt vilt.

Det utviklet seg ofte personlige vennskap med representantene for de forskjellige leverandører, først dem fra Clausen& Manus A/S, og senere dem til Max sine egne firmaer.

Høydepunktene - med referanse til forretningsaktiviteten - var nok for mitt vedkommende allikevel de årlige firmafestene som ble arrangert på Landøya. Disse festene ble alltid holdt om sommeren, og alle ansatte med følge var selvfølgelig invitert.

Norderhaug - Landøya i femtiårene

At disse de første årene varte til lenge etter at jeg var puttet i seng, og bar preg av at alle hadde det hyggelig, er det ingen tvil om. Mor og Max var stemningsmennesker og alle stortrivdes i deres selskap, noe j